flertall

Norsk

Wikipedia

Substantiv

flertall n (bokmål/riksmål)

1. størstedelen av en forsamling eller gruppe mennesker; vanligvis mer enn halvparten

   Fram til og med 2010 var kvinner i flertall i den norske befolkningen.

2. (grammatikk) uttrykker at ordet som står i flertall refererer til flere enn én referent

   «Menn» er flertall av «mann».

Andre former

• fleirtal (nynorsk)

Etymologi

Sammensatt av fler + tall.

Synonymer

Andel:

• majoritet

Grammatikk:

• plural, pluralis

Antonym

Andel:

• mindretall (bokmål/riksmål)
• minoritet

Grammatikk:

• entall (bokmål/riksmål)
• singular, singularis

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
flertall	flertallet	flertall	flertallene	(bokmål/riksmål)
flertall	flertallet	flertall	flertalla	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

grammatisk betegnelse

dansk: flertal da(da) n, pluralis da(da) n engelsk: plural en(en) fransk: pluriel fr(fr) m

svensk: flertal sv(sv) n, pluralis sv(sv) n, plural sv(sv) c tysk: Mehrzahl de(de) f, Plural de(de) m

størstedelen — se majoritet