majoritet
Norsk rediger
Substantiv rediger
majoritet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Størstedelen av en forsamling eller gruppe mennesker
- Majoriteten var enige om at det nye forslaget var det beste.
- Sandhedens og frihedens farligste fiender iblandt os, det er den kompakte majoritet. Ja, den forbandede, kompakte, liberale majoritet, — den er det! Nu ved I dét. – En folkefiende, fjerde akt (Doctor Stockmann), Henrik Ibsen
- Flertallssiden i et valg
Etymologi rediger
Fra mellomfransk majorité, fra middelalderlatin māiōritātem, akusativ entall av māiōritās.
Faste uttrykk rediger
Synonymer rediger
Antonym rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein majoritet | majoriteten | majoritetar | majoritetane | (nynorsk) |
| en majoritet | majoriteten | majoriteter | majoritetene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser rediger
majoritet
Dansk rediger
Substantiv rediger
majoritet c
Synonymer rediger
Antonymer rediger
Svensk rediger
Substantiv rediger
majoritet c