høve
Norsk
redigerSubstantiv
redigerhøve n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- en konstellasjon av dagligdagse variable som åpner et handlingsrom på et tidspunkt; anledning,
- noe satt opp mot, eller sett i samband med noe annet
- noe som bare faller seg slik, en situasjon uten vesentlig årsak; tilfeldighet
- Han vant ved et høve.
- at det høver, passer
- Det var ikkje mitt høve.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerFaste uttrykk
redigernytt høvet - gjør bruk av mulighetene situasjonen gir deg
Omsetjingar
redigerSynonymer
redigerEtymologi
redigerFra norrønt.
Verb
redigerhøve (bokmål/riksmål/nynorsk)
- være av rett form eller størrelse, ha et mål som egner seg til en særlig bruk; passe
- Broka høver godt til jakka.
- være korrekt, være i tråd med sosiale normer
- Det høver seg ikke å komme for seint.
- inntreffe uten spesiell årsak; gå seg til
- Det høvde seg slik at jeg hadde tid.
Synonymer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerSitat
rediger- Eg tykkjer stødt, at det høver best / aa hjelpa den, som det trenger mest.
- Ivar Aasen. Etterstev, Symra, 1863.
- Eg tykkjer stødt, at det høver best / aa hjelpa den, som det trenger mest.
Oversettelser
redigerBeslektede termer
redigerEtymologi
redigerFra norrønt.