høve

Norsk

Substantiv

høve n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. en konstellasjon av dagligdagse variable som åpner et handlingsrom på et tidspunkt; anledning,

   Ved eit høve bad eg han gå.

   Jeg håper du har høve til å komme.

   Når høvet byr seg, kan du fri til henne.

2. noe satt opp mot, eller sett i samband med noe annet

   Sett i høve til kva vi bad om, fekk vi ikke stort.

   I høve til rus, er vi strenge.

3. noe som bare faller seg slik, en situasjon uten vesentlig årsak; tilfeldighet

   Han vant ved et høve.

4. at det høver, passer

   Det var ikkje mitt høve.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
høve	høvet	høver	høvene	(bokmål/riksmål)
høve	høvet	høve	høva	(bokmål/riksmål)
eit høve	høvet	høve	høva	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

nytt høvet - gjør bruk av mulighetene situasjonen gir deg

Omsetjingar

Oversettelser

dansk: tilfelle da(da)

svensk: tilfälle sv(sv)

Synonymer

tilfelle, anledning, forhold, omstendighet, situasjon, sjanse

Etymologi

Fra norrønt.

Verb

høve (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. være av rett form eller størrelse, ha et mål som egner seg til en særlig bruk; passe

   Broka høver godt til jakka.

2. være korrekt, være i tråd med sosiale normer

   Det høver seg ikke å komme for seint.

3. inntreffe uten spesiell årsak; gå seg til

   Det høvde seg slik at jeg hadde tid.

Synonymer

passe, falle, eigne, anstå, harmonere

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å høve	høver	høvde	har høvd	høv	høvende	høves	(bokmål/riksmål)
			har høvt		høvande		(nynorsk)

Sitat

• Eg tykkjer stødt, at det høver best / aa hjelpa den, som det trenger mest.

  Ivar Aasen. Etterstev, Symra, 1863.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: passe da(da)

svensk: passa sv(sv)

Beslektede termer

høvisk, høflig

Etymologi

Fra norrønt.