NorskRediger

SubstantivRediger

hus n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bygning
    De bor i eget hus.
    Deres hus var lite og rødmalt
    • En liten katt forandrer det å komme hjem til et tomt hus til å komme hjem. 
      – Pam Brown
  2. en gruppe som bor sammen, husstand
  3. bosted
  4. beholder

EtymologiRediger

Av norrønt hús.

UttaleRediger

  • (Fredrikstad) ubunden form eintal: IPA: [hʉːs], ubunden form fleirtal: IPA: [²hʉːs]

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
hus huset hus husene (bokmål/riksmål)
hus huset hus husa (bokmål)
eit hus huset hus husa (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykkRediger

HyponymerRediger

kåk

Avledede termerRediger

Se ogsåRediger

OversettelserRediger

VerbRediger

hus (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av huse


DanskRediger

  Wikipedia på dansk: hus – leksikonoppføring

Wikipedia da

SubstantivRediger

hus n

  1. hus

EtymologiRediger

Av norrønt hús.

UttaleRediger

GrammatikkRediger