hus

Norsk

Substantiv

hus n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bygning

   De bor i eget hus.

   Deres hus var lite og rødmalt

   • En liten katt forandrer det å komme hjem til et tomt hus til å komme hjem. 
     – Pam Brown
2. en gruppe som bor sammen, husstand
3. bosted
4. beholder
5. adelig familie, dynasti (hovedsakelig i Europa)

Etymologi

Av norrønt hús.

Uttale

• (Fredrikstad) ubunden form eintal: IPA: [hʉːs], ubunden form fleirtal: IPA: [²hʉːs]

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
hus	huset	hus	husene	(bokmål/riksmål)
hus	huset	hus	husa	(bokmål)
eit hus	huset	hus	husa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• gå mann av huse
• gå en hus forbi

Hyponymer

kåk

Avledede termer

• drivhus
• eldhus
• horehus
• nabohus
• uthus

Se også

• hjem / heim

Oversettelser

bygning

dansk: hus da(da) n engelsk: house en(en) c esperanto: domo eo(eo) fransk: maison fr(fr) f interlingua: domo ia(ia), casa ia(ia) italiensk: casa it(it) f nederlandsk: huis nl(nl) n nedertysk: Huus nds(nds) n

nordsamisk: viessu se(se), viesu se(se) portugisisk: casa pt(pt) f russisk: дом ru(ru) (dom) m spansk: casa es(es) f svensk: hus sv(sv) n tysk: Haus de(de) n volapük: dom vo(vo)

husstand

bosted

beholder

Verb

hus (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av huse

Dansk

Wikipedia på dansk: hus – leksikonoppføring

Wikipedia ^da

Substantiv

hus n

1. hus

Etymologi

Av norrønt hús.

Uttale

• IPA: /huːˀs/

Grammatikk

    Bøyning av hus

	Entall		Flertall
	ubestemt	bestemt	ubestemt	bestemt
intetkjønn	hus	huset	huse	husene