ku
Norsk
redigerSubstantiv
redigerku m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (hunndyr) Hunndyr av storfe, (lat. Vacca)
- Å være dum som ei ku.
- Hunndyr av en rekke dyrearter, som elg, bøffel, sjøku, hval.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett, substantiv hunnkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei ku | kua | kyr | kyrne | (bokmål/nynorsk) |
ku | kua | kuer | kuene | (bokmål/riksmål) |
en ku | kua | kyr | kyrne | (bokmål/riksmål) |
en ku | kua | kuer | kuene | (bokmål/riksmål) |
en ku | kuen | kyr | kyrne | (bokmål) |
en ku | kuen | kuer | kuene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerHunndyr av storfe
Flerspråklig
redigerForkortelse
redigerku
Synonymer
rediger- kur (ISO 639-2, ISO 639-3)