kur

Se også: Kur

Norsk

Substantiv 1

kur m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. planmessig behandling av en sykdom

Etymologi

Fra latin cura («eg. omsorg; behandling, medisinsk tilsyn, kur»)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kur	kuren	kurar	kurane	(nynorsk)
en kur	kuren	kurer	kurene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

sykdomsbehandling

dansk: kur da(da) c engelsk: cure en(en) c fransk: cure fr(fr) f

svensk: kur sv(sv) c tysk: Kur de(de) f

Substantiv 2

kur m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. mottagelse hos en adelig
2. innynding hos noen, flørting

   Alle meglerhusene gjør for tiden kur til oljefondets ledelse.

   Ridderen gjorde kur til kongens datter.

Etymologi

Fra gammelfransk cort («hoff»), fra latin cortem (akkusativ av cors), fra cohors («kohort»). Begrepet cohors kommer i sin tur fra cum « med » og fra hortus « lukket have ».

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kur	kuren	kurar	kurane	(nynorsk)
en kur	kuren	kurer	kurene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.

fyrstemottagelse

dansk: kur da(da) engelsk: court en(en) fransk: cour fr(fr) m

svensk: kur sv(sv) c

---

Svensk

Substantiv

kur c

1. kur
2. skur

Avledede termer

• busskur
• vaktkur

Litauisk

Pronomen

kur

1. hvor