skur
Norsk
redigerSubstantiv 1
redigerskur m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- raskt avsluttet byge med nedbør av hagl eller regn
- (overf.) forsterkende om andre raskt påfølgende ting en kan få mot seg, som ukvemsord eller småsten
Etymologi
redigerUttale
redigerSynonymer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei skur | skura | skurer | skurene | (bokmål/nynorsk) |
en skur | skuren | skurer | skurene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerbyge
Substantiv 2
redigerskur m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- de å skjære gjennom noe, spesielt om skjæring av modent korn
Andre former
rediger- skurd (bokmål/nynorsk)
Etymologi
redigerRelaterte termer
rediger- skure (gnisse hardt mot noe)
Avledede termer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein skur | skuren | skurar | skurane | (nynorsk) |
en skur | skuren | skurer | skurene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerskjæring av korn
|
Substantiv 3
redigerskur n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- liten og enkel bygning, oftest til lagring av ting
Etymologi
redigerSynonymer
redigerAvledede termer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
skur | skuret | skur | skurene | (bokmål/riksmål) |
skur | skuret | skur | skura | (bokmål) |
eit skur | skuret | skur | skura | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigermindre uthus
Referanser
rediger- «skur» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «skur» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).