behandling
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbehandling m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- kur
- diskusjon
- Stortinget hadde saken oppe til behandling.
- Måten noe eller noen blir tatt i eller behandlet på.; Måten noen tar i noe eller behandler noe på.
- Den ferske bokseren fikk tøff behandling av sin mer rutinerte motstander.
Hyponymer
rediger(kur) terapi
(måte å bli behandlet på) medfart
Synonymer
rediger(kur) pleie
(diskusjon) drøfting
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en behandling | behandlingen | behandlinger | behandlingene | (bokmål/riksmål) |
behandling | behandlinga | behandlinger | behandlingene | (bokmål/riksmål) |
ei behandling | behandlinga | behandlingar | behandlingane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Oversettelser
redigerkur
|
diskusjon
|
|
måte å (bli) behandle(t) på
|