pleie
Norsk
redigerVerb
redigerpleie (bokmål/riksmål/nynorsk)
- behandle med tanke på å opprettholde eller bedre en tilstand
- ha for vane
Andre former
rediger(ha for vane, gjøre noe til stadighet) pla (nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å pleie | pleier | pleide | har pleid | plei | pleiende | pleies | (bokmål/riksmål) |
å pleie | pleier | pleiet | har pleiet | plei | pleiende | pleies | (bokmål/riksmål)
|
å pleie | pleier | pleia | har pleia | plei | pleiende | pleies | (bokmål) |
å pleie | pleier | pleidde | har pleidd | plei, pleie | pleiande | (nynorsk) | |
har pleitt | (nynorsk) |
Synonymer
rediger(ha for vane, gjøre noe til stadighet) bruke (bokmål/riksmål/nynorsk)
Avledede termer
redigerOversettelser
redigeropprettholde/bedre en tilstand
ha for vane
Substantiv
redigerpleie m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- behandling med tanke på å opprettholde eller bedre en tilstand
Synonymer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei pleie | pleia | pleier | pleiene | (bokmål/nynorsk) |
pleie | pleien | pleier | pleiene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |