vane
Norsk
redigerSubstantiv
redigervane m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- innarbeida, gjentatt handlemåte
- skikk, tradisjon
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein vane | vanen | vanar | vanane | (nynorsk) |
vane | vanen | vaner | vanene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |