Se også: van- og Van

NorskRediger

PreposisjonRediger

van (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. del av navn med nederlandsk opphav

EtymologiRediger

Fra nederlandsk

Se ogsåRediger

SubstantivRediger

van m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. gudommelig vesen i norrøn mytologi

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein van vanen vanar vanane (nynorsk)
en van vanen vaner vanene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Substantiv 2Rediger

van m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. stasjonsvogn

EtymologiRediger

Fra engelsk van, kort for caravan.

ReferanserRediger

AfrikaansRediger

PreposisjonRediger

van

  1. av

EngelskRediger

SubstantivRediger

van (flertall: vans)

  1. varebil eller stasjonsvogn; van; større personbil

ReferanserRediger

  • Oxford Dictionaries [1]

NederlandskRediger

PreposisjonRediger

van

  1. av
  2. brukes for å betegne eieforhold
    Die fiets is van mij. – Det er min sykkel.

UttaleRediger

SpanskRediger

VerbRediger

van

  1. bøyningsform av ir