NorskRediger

SubstantivRediger

mor m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (familie) kvinne som har barn (sett i forhold til barnet)
  2. opphav
    Den som sier disse ord, hun er fisens rette mor!

Andre formerRediger

(eldre) moder

EtymologiRediger

Fra norrønt móðir

SynonymerRediger

Avledede termerRediger

Se ogsåRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei mor mora mødrer mødrene (bokmål/nynorsk)
mor moren mødre mødrene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

OversettelserRediger

SubstantivRediger

mor m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (foreldet) maurer, neger
  2. (demonym) medlem av folkegruppe med arabiske berbere i Nordvest-Afrika

EtymologiRediger

Fra latin Maurus («maurer»), via tysk, fra italiensk og spansk

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein mor moren morar morane (nynorsk)
en mor moren morer morene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger