mor
Norsk rediger
Substantiv rediger
mor m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (familie) kvinne som har barn (sett i forhold til barnet)
- opphav
- Den som sier disse ord, hun er fisens rette mor!
Andre former rediger
(eldre) moder
Etymologi rediger
Uttale rediger
Synonymer rediger
Avledede termer rediger
Se også rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (uregelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei mor | mora | mødrer | mødrene | (bokmål/nynorsk) |
mor | moren | mødre | mødrene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Oversettelser rediger
kvinne som har barn
|
|
Substantiv rediger
mor m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi rediger
Fra latin Maurus («maurer»), via tysk, fra italiensk og spansk
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein mor | moren | morar | morane | (nynorsk) |
en mor | moren | morer | morene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
medlem av folkegruppe
Referanser rediger
- «mor» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «mor» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Usbekisk rediger
Substantiv rediger
mor
- (dialektalt) slange
Etymologi rediger
Grammatikk rediger
entall | flertall | |
---|---|---|
nominativ | mor | morlar |
genitiv | morning | morlarning |
dativ | morga | morlarga |
akkusativ | morni | morlarni |
lokativ | morda | morlarda |
ablativ | mordan | morlardan |
Synonymer rediger
Uttale rediger
- IPA: [mɒr]