mor
Norsk
redigerSubstantiv
redigermor m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (familie) kvinne som har barn (sett i forhold til barnet)
- opphav
- Den som sier disse ord, hun er fisens rette mor!
Andre former
rediger(eldre) moder
Etymologi
redigerUttale
redigerSynonymer
redigerAvledede termer
redigerSe også
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei mor | mora | mødrer | mødrene | (bokmål/nynorsk) |
mor | moren | mødre | mødrene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Oversettelser
redigerkvinne som har barn
|
|
Substantiv
redigermor m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
redigerFra latin Maurus («maurer»), via tysk, fra italiensk og spansk
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein mor | moren | morar | morane | (nynorsk) |
en mor | moren | morer | morene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigermedlem av folkegruppe
Referanser
rediger- «mor» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «mor» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Usbekisk
redigerSubstantiv
redigermor
- (dialektalt) slange
Etymologi
redigerGrammatikk
redigerentall | flertall | |
---|---|---|
nominativ | mor | morlar |
genitiv | morning | morlarning |
dativ | morga | morlarga |
akkusativ | morni | morlarni |
lokativ | morda | morlarda |
ablativ | mordan | morlardan |
Synonymer
redigerUttale
rediger- IPA: [mɒr]