NorskRediger

SubstantivRediger

mormor m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. moren til en persons mor.
    Vi fikk besøk av mormor i går.

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei mormor mormora mormødrer mormødrene (bokmål/nynorsk)
mormor mormoren mormødre mormødrene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

EtymologiRediger

Sammensatt av mor + mor.

SynonymerRediger

Se ogsåRediger