NorskRediger

SubstantivRediger

farfar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. faren til en persons far

EtymologiRediger

far + far

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein farfar farfaren farfedrar farfedrane (nynorsk)
en farfar farfaren farfedre farfedrene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

OversettelserRediger



DanskRediger

SubstantivRediger

farfar c

  1. farfar, bestefar

Se ogsåRediger



SvenskRediger

SubstantivRediger

farfar c

  1. farfar, bestefar

Se ogsåRediger