Se også: Person

Norsk rediger

Wikipedia på bokmål/riksmål har en artikkel om:

Wikipedia

Substantiv rediger

person m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Et menneske slik det opptrer i en sosial sammenheng
    • Han er en underlig person. 
      – Min onkel triller piller, fra barnevers-samlingen Lille Persille, 1961, Inger Hagerup
    En person omkom i trafikkulykke i Hordaland.
    Jeg hater den personen jeg var.
    Tre personar vart pågripne av politiet i Kinsarvik på onsdag.
  2. En enhet som juridisk sett svarer til et menneske, juridisk person.
    Firmaet er også eid av en tredje person.
  3. (grammatikk) grammatisk kategori for pronomen.
    «Du» er det personlege pronomenet i andre person.
  4. En litterær skikkelse.
    Hamlet er dramaets hovedperson.

Uttale rediger

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer rediger

menneske, karakter, skikkelse, individ, type, figur

Etymologi rediger

Muligens fra etruskisk phersu, maske, via latin persona, teatermaske, således rolle, karakter, via norrønt: persona.

Sammensatte ord rediger

enkeltpersonforetak, persondyrkelse, personlighet, personasje, hovedperson, biperson

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein person personen personar personane (nynorsk)
en person personen personer personene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger


Dansk rediger

Substantiv rediger

Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Wikipedia da

person c

  1. person

Engelsk rediger

Substantiv rediger

person (flertall: persons eller people)

  1. person