person
- Se også: Person
Norsk
redigerSubstantiv
redigerperson m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Et menneske slik det opptrer i en sosial sammenheng
- Han er en underlig person. – Min onkel triller piller, fra barnevers-samlingen Lille Persille, 1961, Inger Hagerup
- En person omkom i trafikkulykke i Hordaland.
- Jeg hater den personen jeg var.
- Tre personar vart pågripne av politiet i Kinsarvik på onsdag.
- Han er en underlig person.
- En enhet som juridisk sett svarer til et menneske, juridisk person.
- Firmaet er også eid av en tredje person.
- (grammatikk) grammatisk kategori for pronomen.
- «Du» er det personlege pronomenet i andre person.
- En litterær skikkelse.
- Hamlet er dramaets hovedperson.
Uttale
redigerSynonymer
redigerEtymologi
redigerSammensatte ord
redigerGrammatikk
redigerOversettelser
redigerMenneske i sosial sammenheng
Grammatik
Litteratur