Se også: Person
Wikipedia på bokmål/riksmål har en artikkel om:

Wikipedia

Substantiv

rediger

person m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Et menneske slik det opptrer i en sosial sammenheng
    • Han er en underlig person. 
      – Min onkel triller piller, fra barnevers-samlingen Lille Persille, 1961, Inger Hagerup
    En person omkom i trafikkulykke i Hordaland.
    Jeg hater den personen jeg var.
    Tre personar vart pågripne av politiet i Kinsarvik på onsdag.
  2. En enhet som juridisk sett svarer til et menneske, juridisk person.
    Firmaet er også eid av en tredje person.
  3. (grammatikk) grammatisk kategori for pronomen.
    «Du» er det personlege pronomenet i andre person.
  4. En litterær skikkelse.
    Hamlet er dramaets hovedperson.

Uttale

rediger
Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

rediger

menneske, karakter, skikkelse, individ, type, figur

Etymologi

rediger

Muligens fra etruskisk phersu, maske, via latin persona, teatermaske, således rolle, karakter, via norrønt: persona.

Sammensatte ord

rediger

enkeltpersonforetak, persondyrkelse, personlighet, personasje, hovedperson, biperson

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein person personen personar personane (nynorsk)
en person personen personer personene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger

Substantiv

rediger
Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Wikipedia da

person c

  1. person

Engelsk

rediger

Substantiv

rediger

person (flertall: persons eller people)

  1. person