Se også: Person

NorskRediger

Wikipedia på bokmål/riksmål har en artikkel om:

Wikipedia

SubstantivRediger

person m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Et menneske slik det opptrer i en sosial sammenheng
    • Han er en underlig person. 
      – Min onkel triller piller, fra barnevers-samlingen Lille Persille, 1961, Inger Hagerup
    En person omkom i trafikkulykke i Hordaland.
    Jeg hater den personen jeg var.
    Tre personar vart pågripne av politiet i Kinsarvik på onsdag.
  2. En enhet som juridisk sett svarer til et menneske, juridisk person.
    Firmaet er også eid av en tredje person.
  3. (grammatikk) grammatisk kategori for pronomen.
    «Du» er det personlege pronomenet i andre person.
  4. En litterær skikkelse.
    Hamlet er dramaets hovedperson.

UttaleRediger

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

SynonymerRediger

menneske, karakter, skikkelse, individ, type, figur

EtymologiRediger

Muligens fra etruskisk phersu, maske
via latin persona, teatermaske, således rolle, karakter
via norrønt: persona.

Sammensatte ordRediger

enkeltpersonforetak, persondyrkelse, personlighet, personasje, hovedperson, biperson

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein person personen personar personane (nynorsk)
en person personen personer personene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger


DanskRediger

SubstantivRediger

Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Wikipedia da

person c

  1. person

EngelskRediger

SubstantivRediger

person (flertall: persons eller people)

  1. person