NorskRediger

SubstantivRediger

type m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. noe som faller innenfor en gitt kategori
    • Er du av typen som liker å sitte,
      sitte inne å pimpe når sola skinner?
      Er du av typen som er svak for sport,
      men bare på skjermer og bare når vi vinner?
       
      – «Her kommer vinteren», Jokke & Valentinerne
  2. (om personer) som man liker, kommer godt overens med og/eller blir tiltrukket av
    Han var bare ikke min type.
  3. mann; person man ikke kjenner godt, men legger merke til
    • Han var en merkelig type, ansiktet virket både ungt og gammelt, det var skjemt av noen stygge arr, som gjorde han eldre enn han var. 
      – Bak den røde tåken, Arne Thodok Eriksen
  4. mannlig kjæreste
    Søstera mi og typen hennes kommer senere.
  5. (typografi) skrifttype, font
    1. metallstav med en (speilvendt) bokstav i ene enden brukt i tradisjonell trykking
    De viktigste punktene på listen var trykket med fete typer.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein type typen typar typane (nynorsk)
type typen typer typene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

SammensetningerRediger

OversettelserRediger

EngelskRediger

SubstantivRediger

type (flertall: types)

  1. type, slag
  2. (programmering) datatype

VerbRediger

type (tredje person entall presens types, presens partisipp typing, preteritum typed, perfektum partisipp typed)

  1. skrivemaskin