Se også: Mann

Substantiv

rediger

mann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (vaksen) person av hankjønn
  2. gift mann
    Hils på mannen min!
  3. (utellelig) person som er med i eit lag
    Vi var fire mann på flyttebilen.
  4. personar i faste uttrykk og samansetjingar, t.d. formann

Uttale

rediger

(Østnorsk) IPA: ['mɑn]

(Nord-Trøndelag) IPA: ['mɑɲ]

Synonymer

rediger

Faste uttrykk

rediger

Avleia termar

rediger

Grammatikk

rediger
Bøyning (uregelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein mann mannen menn mennene (nynorsk)
mann mannen menn mennene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Omsetjingar

rediger
Omsetjingane nedanfor bør bli sjekka og satt under riktig tydning (Hjelp)

Referanser

rediger