Se også: Mann

NorskRediger

SubstantivRediger

mann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (vaksen) person av hankjønn
  2. gift mann
    Hils på mannen min!
  3. (utellelig) person som er med i eit lag
    Vi var fire mann på flyttebilen.
  4. personar i faste uttrykk og samansetjingar, t.d. formann

SynonymerRediger

Faste uttrykkRediger

Avleia termarRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein mann mannen menn mennene (nynorsk)
mann mannen menn mennene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

OmsetjingarRediger

Omsetjingane nedanfor bør bli sjekka og satt under riktig tydning (Hjelp)

ReferanserRediger