pronomen
- Se også: Pronomen
Norsk
redigerSubstantiv
redigerpronomen n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (ordklasse) Ordklasse av erstatningsord, noe man setter inn i stedet for et substantiv. (lat. grammatica)
Etymologi
redigerSammensatt av pro- + nomen, av latin pro («i stedet for») og nomen («navn, substantiv»)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
pronomen | pronomenet | pronomener | pronomenene | (bokmål/riksmål) |
pronomen | pronomenet | pronomen | pronomena | (bokmål/riksmål) |
eit pronomen | pronomenet | pronomen | pronomena | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Eksempler
redigerSe også
redigerOversettelser
redigerOversettelser
Substantiv
redigerpronomen (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av pronomen
Dansk
redigerSubstantiv
redigerpronomen n
Etymologi
redigerSammensatt av pro- + nomen, av latin pro («i stedet for») og nomen («navn, substantiv»)
Synonymer
rediger
Svensk
redigerSubstantiv
redigerpronomen n
Etymologi
redigerSammensatt av pro- + nomen, av latin pro («i stedet for») og nomen («navn, substantiv»)