Se også: jég

NorskRediger

PronomenRediger

jeg

  1. første person, entall (subjektiv)
    Jeg liker mango
    Da jeg dro til Amerika

Andre formerRediger

  • eg (nynorsk)

UttaleRediger

Østlandsk bymål:

Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

EtymologiRediger

av urdnorsk eka, parallellform (jak) til ek

GrammatikkRediger

Personlig pronomen første person entall
Nominativ Akkusativ Eieform
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall
eg meg min mi mitt mine (nynorsk)
jeg meg min mi mitt mine (bokmål/riksmål)

Refleksive pronomen, se seg


OversettelserRediger

SubstantivRediger

jeg n (bokmål/riksmål) {{opprydning: flere(?)/klarere definisjoner. Samordning med eg

  1. ens karakter, personlighet
  2. metafysikk: egoet; seg selv
  3. taler eller forfatter refererer til seg selv alene

Andre formerRediger

  • eg (nynorsk)

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
jeg jeget jeger jegene (bokmål/riksmål)
jeg jeget jeg jega (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

ego

EksemplerRediger

  • Snøhvits stemor var bare opptatt av sitt eget jeg
  • Det 20. århundret så begynnelsen av jegets tidsalder



DanskRediger

PronomenRediger

jeg (objektivt og refleksivt mig, possessivt min)

  1. første person, entall (subjektiv); jeg

EtymologiRediger

Av norrønt eka, parallellform (jak) til ek.

Se ogsåRediger

SubstantivRediger

jeg n

  1. jeg