Substantiv

rediger

mig n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Flytende avfallstoff som består av vann, salt og stoffer skilt ut av nyrene. Lagres i urinblæra og slippes ut gjennom urinrøret.
    Det var mig i bleia.

Etymologi

rediger

Av mige.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) mig miget Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

rediger

Oversettinger

rediger

Pronomen

rediger
  1. (foreldet) meg; objektiv og refleksiv form av jeg

Etymologi

rediger

Av dansk mig.

Pronomen

rediger

mig

  1. meg; objektiv og refleksiv form av jeg

Se også

rediger


Svensk

rediger

Pronomen

rediger

mig

  1. meg; objektiv og refleksiv form av jag

Se også

rediger


Islandsk

rediger

Pronomen

rediger

mig

  1. meg; akkusativ av ég

Se også

rediger