Norsk rediger

Substantiv rediger

mig n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Flytende avfallstoff som består av vann, salt og stoffer skilt ut av nyrene. Lagres i urinblæra og slippes ut gjennom urinrøret.
    Det var mig i bleia.

Etymologi rediger

Av mige.

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) mig miget Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer rediger

Oversettinger rediger

Pronomen rediger

  1. (foreldet) meg; objektiv og refleksiv form av jeg

Etymologi rediger

Av dansk mig.

Dansk rediger

Pronomen rediger

mig

  1. meg; objektiv og refleksiv form av jeg

Se også rediger


Svensk rediger

Pronomen rediger

mig

  1. meg; objektiv og refleksiv form av jag

Se også rediger


Islandsk rediger

Pronomen rediger

mig

  1. meg; akkusativ av ég

Se også rediger