NorskRediger

SubstantivRediger

mig n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Flytende avfallstoff som består av vann, salt og stoffer skilt ut av nyrene. Lagres i urinblæra og slippes ut gjennom urinrøret.
    Det var mig i bleia.

EtymologiRediger

Av mige.

UttaleRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) mig miget Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

OversettingerRediger

PronomenRediger

  1. (foreldet) meg; objektiv og refleksiv form av jeg

EtymologiRediger

Av dansk mig.

DanskRediger

PronomenRediger

mig

  1. meg; objektiv og refleksiv form av jeg

Se ogsåRediger


SvenskRediger

PronomenRediger

mig

  1. meg; objektiv og refleksiv form av jag

Se ogsåRediger


IslandskRediger

PronomenRediger

mig

  1. meg; akkusativ av ég

Se ogsåRediger