mig
Norsk
redigerSubstantiv
redigermig n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Flytende avfallstoff som består av vann, salt og stoffer skilt ut av nyrene. Lagres i urinblæra og slippes ut gjennom urinrøret.
- Det var mig i bleia.
Etymologi
redigerAv mige.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) mig | miget | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
redigerOversettinger
rediger
urin — se urin
Pronomen
redigerEtymologi
redigerAv dansk mig.
Dansk
redigerPronomen
redigermig
Se også
rediger
Svensk
redigerPronomen
redigermig
Se også
rediger
Islandsk
redigerPronomen
redigermig