mig
Norsk rediger
Substantiv rediger
mig n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Flytende avfallstoff som består av vann, salt og stoffer skilt ut av nyrene. Lagres i urinblæra og slippes ut gjennom urinrøret.
- Det var mig i bleia.
Etymologi rediger
Av mige.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) mig | miget | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer rediger
Oversettinger rediger
urin — se urin
Pronomen rediger
Etymologi rediger
Av dansk mig.
Dansk rediger
Pronomen rediger
mig
Se også rediger
Svensk rediger
Pronomen rediger
mig
Se også rediger
Islandsk rediger
Pronomen rediger
mig