Substantiv

rediger

tiss n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. flytende avfallstoff som består av vann, salt og stoffer skilt ut av nyrene. Lagres i urinblæra og slippes ut gjennom urinrøret
    Det var tiss i bleia.

Etymologi

rediger

Av tisse eller eufemiseing av piss.

Synonymer

rediger

piss, urin, mig

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) tiss tisset Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger

Substantiv

rediger

tiss m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (barnespråk) penis
    Han har hår på tissen.

Etymologi

rediger

Av tisse.

Synonymer

rediger

penis, pikk, kukk

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tiss tissen tissar tissane (nynorsk)
en tiss tissen tisser tissene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger