urin

Norsk

Substantiv

Prøveglass med menneskelig urin.

urin m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Flytende avfallstoff som består av vann, salt og stoffer skilt ut av nyrene.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) urin	urinen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Synonymer

• mig, tiss, piss

Relaterte termer

• urinere

Oversettelser

flytende avfallstoff skilt ut av nyrene

dansk: urin da(da) c engelsk: urine en(en)

svensk: urin sv(sv) c

Referanser

• «urin» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «urin» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Substantiv

urin c

1. urin

---

Svensk

Substantiv

urin c

1. urin