jeger

Norsk

Substantiv

jeger m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. en person som jakter på ville dyr
2. (jaktspr.) en jeger som faktisk har felt et bytte, i motsetning til en som aldri har gjort det.
3. (overført) generelt om noen som jakter på noe

Uttale

Lyd

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein jeger	jegeren	jegerar	jegerane	(nynorsk)
jeger	jegeren	jegere	jegerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• jegerprøve
• skjørtejeger
• storviltjeger

Oversettelser

person som går på jakt

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: hunter en(en), huntsman en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: chasseur fr(fr) polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl

portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: jägare sv(sv) tysk: Jäger de(de)