Substantiv

rediger

mine m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. uttrykk, spesielt ansiktsyttrykk, som viser en persons sinnstemning e.l. - gjerne i en bestemt situasjon
    Barnet så med forventningsfull mine på det pyntede juletreet.
    Han gjorde ikke mine til å reise seg da en dame med krykker kom på bussen.
  2. våpen; eksplosiver som utløses av en tredjepart, ikke av den som har plassert dem
  3. for gruvedrift etc.; sted med mye av et metall; en åre

Faste uttrykk

rediger

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei mine mina miner minene (bokmål/nynorsk)
mine minen miner minene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger

Pronomen

rediger

mine

  1. eieform av meg (flertall av min / mi / mitt)

Referanser

rediger



Substantiv

rediger

mine c

  1. mine, uttrykk
  2. mine (våpen)
  3. gruve

Synonymer

rediger

Pronomen

rediger

mine

  1. Flertall av min.



Engelsk

rediger

Pronomen

rediger

mine

  1. min

Etymologi

rediger
Fra gammelengelsk mīn.

Substantiv

rediger

mine (flertall: mines)

  1. mine (våpen)
  2. mine (stor forekomst av et metall)
  3. gruve

mine (tredje person entall presens mines, presens partisipp mining, preteritum og perfektum partisipp mined)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Avledede termer

rediger

Uttale

rediger
enPR: mīn, IPA: /maɪn/
Lyd (US)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
  • Lyd: se også referanser.

Referanser

rediger
  • Cambridge Dictionary [1]

Rumensk

rediger

Pronomen

rediger

mine

  1. meg