Se også: Ben og bèn

Substantiv

rediger

ben n (bokmål/riksmål)

  1. (anatomi) Kroppsdel som brukes til forflytning, til å gå med.
    Jeg har skadet benet.
  2. Del av klesplagg som dekker benet (1).
  3. (overført) Del av en ting som tingen står på, ofte flere ting.
  4. (anatomi) Del av et indre skjelett, emne av beinmasse (5).
  5. (anatomi, utellelig) Kalkholdig materiale som bygger opp skjelettet.

Andre former

rediger
  • bein (bokmål/nynorsk)

Etymologi

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Beslektede termer

rediger

Avledede termer

rediger
Klesplagg

Se også

rediger

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ben benet ben benene (bokmål/riksmål)
ben benet ben bena (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger


Adjektiv

rediger

ben (bokmål/riksmål)

  1. rak, rett

Grammatikk

rediger
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ben ben bent bene bene (bokmål/riksmål)


Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
ben benere benest (bokmål/riksmål)


Oversettelser

rediger

Substantiv

rediger

ben n

  1. ben / bein

Tyrkisk

rediger

Pronomen

rediger

ben

  1. jeg/eg

Svensk

rediger

Substantiv

rediger

ben n

  1. ben / bein