ben
Norsk
redigerSubstantiv
redigerben n (bokmål/riksmål)
- (anatomi) Kroppsdel som brukes til forflytning, til å gå med.
- Jeg har skadet benet.
- Del av klesplagg som dekker benet (1).
- (overført) Del av en ting som tingen står på, ofte flere ting.
- (anatomi) Del av et indre skjelett, emne av beinmasse (5).
- (anatomi, utellelig) Kalkholdig materiale som bygger opp skjelettet.
Andre former
rediger- bein (bokmål/nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerBeslektede termer
redigerAvledede termer
rediger- Klesplagg
Se også
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ben | benet | ben | benene | (bokmål/riksmål) |
ben | benet | ben | bena | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerkroppsdel brukt til forflytning
del av klesplagg
del av en ting som tingen hviler på
del av skjelett
kalkholdig materiale
Adjektiv
redigerben (bokmål/riksmål)
- rak, rett
Grammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
ben | ben | bent | bene | bene | (bokmål/riksmål) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
ben | benere | benest | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerstrak
Dansk
redigerSubstantiv
redigerben n
Tyrkisk
redigerPronomen
redigerben
Svensk
redigerSubstantiv
redigerben n