Se også: Ben og bèn

NorskRediger

SubstantivRediger

ben n (bokmål/riksmål)

  1. (anatomi) Kroppsdel som brukes til forflytning, til å gå med.
    Jeg har skadet benet.
  2. Del av klesplagg som dekker benet (1).
  3. (overført) Del av en ting som tingen står på, ofte flere ting.
  4. (anatomi) Del av et indre skjelett, emne av beinmasse (5).
  5. (anatomi, utellelig) Kalkholdig materiale som bygger opp skjelettet.

Andre formerRediger

  • bein (bokmål/nynorsk)

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

UttaleRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Beslektede termerRediger

Avledede termerRediger

Klesplagg

Se ogsåRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ben benet ben benene (bokmål/riksmål)
ben benet ben bena (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger


AdjektivRediger

ben (bokmål/riksmål)

  1. rak, rett

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ben ben bent bene bene (bokmål/riksmål)


Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
ben benere benest (bokmål/riksmål)


OversettelserRediger



DanskRediger

SubstantivRediger

ben n

  1. ben / bein



TyrkiskRediger

PronomenRediger

ben

  1. jeg/eg



SvenskRediger

SubstantivRediger

ben n

  1. ben / bein