kne

Norsk

Substantiv

kne n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. ledd i beinet, leddet nærmest hofta.

   Hun falt og slo kneet.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
kne	kneet	knær	knærne	(bokmål/riksmål)
kne	kneet	kne	knea	(bokmål)
eit kne	kneet	kne	knea	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

• knele

Oversettelser

Oversettelser

dansk: knæ da(da) n engelsk: knee en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: genou fr(fr) m italiensk: ginocchio it(it) m

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: knä sv(sv) n tysk: Knie de(de) n

Referanser

• «kne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «kne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).