kne
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkne n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ledd i beinet, leddet nærmest hofta.
- Hun falt og slo kneet.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
kne | kneet | knær | knærne | (bokmål/riksmål) |
kne | kneet | kne | knea | (bokmål) |
eit kne | kneet | kne | knea | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Beslektede termer
redigerOversettelser
redigerOversettelser
Referanser
rediger- «kne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «kne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).