Substantiv

rediger

bein m (bokmål), m (nynorsk),  (riksmål)

  1. (anatomi) kroppsdel som brukes til forflytning, til å gå med
    Jeg har skadet beinet.
  2. Del av klesplagg som dekker beinet (1).
  3. (overført) del av en ting som tingen står på, ofte flere ting
  4. (anatomi) del av et indre skjelett; knokkel
  5. (anatomi) kalkholdig materiale som bygger opp skjelettet

Andre former

rediger
  • ben (bokmål/riksmål)

Etymologi

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Beslektede termer

rediger

Avledede termer

rediger
Klesplagg

Hyperonymer

rediger

lem

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bein beinet bein beinene (bokmål/riksmål)
bein beinet bein beina (bokmål)
eit bein beinet bein beina (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger


Se også

rediger

Adjektiv

rediger

bein (bokmål/nynorsk)

  1. rak, rett

Andre former

rediger
  • ben (bokmål/riksmål)

Grammatikk

rediger
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
bein bein beint beine beine (bokmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
bein beinere beinest (bokmål)
bein beinare beinast (nynorsk)

Oversettelser

rediger