knokkel
Norsk rediger
Substantiv rediger
Wikipedia på nynorsk: knokkel – leksikonoppføring |
knokkel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein knokkel | knokkelen | knoklar | knoklane | (nynorsk) |
knokkel | knokkelen | knokler | knoklene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
del av skjelettet
Referanser rediger
- «knokkel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «knokkel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).