Substantiv

rediger

jambe m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. En metrisk versefot som består av en trykktung stavelse med en forutgående trykklett, som i «figur» eller «troké».
    Ordet jambe er en troké mens troké er en jambe.

Etymologi

rediger
Fra fransk iambe, fra latin iambus.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein jambe jamben jambar jambane (nynorsk)
jambe jamben jamber jambene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Uttale

rediger
Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Relaterte termer

rediger

Oversettelser

rediger



Fransk

rediger

Substantiv

rediger

jambe m (flertall jambes)

  1. (anatomi) bein, den delen av kroppen som går fra hoften ned til ankelen

Referanser

rediger