Norsk rediger

Substantiv rediger

jambe m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. En metrisk versefot som består av en trykktung stavelse med en forutgående trykklett, som i «figur» eller «troké».
    Ordet jambe er en troké mens troké er en jambe.

Etymologi rediger

Fra fransk iambe, fra latin iambus.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein jambe jamben jambar jambane (nynorsk)
jambe jamben jamber jambene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Uttale rediger

Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Relaterte termer rediger

Oversettelser rediger



Fransk rediger

Substantiv rediger

jambe m (flertall jambes)

  1. (anatomi) bein, den delen av kroppen som går fra hoften ned til ankelen

Referanser rediger