personlighet

Norsk

Substantiv

Wikipedia

personlighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (utellelig) en persons individuelle, psykologiske særpreg og karakteristiske åndelige og moralske egenskaper
2. (tellelig) en person med særlig framstående individualitet
3. (tellelig) noen som er spesielt framstående eller betydningsfull i en eller annen sammenheng

Andre former

• personlegdom (nynorsk)
• personlegheit (nynorsk)

Etymologi

Av personlig + -het

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) personlighet	personligheta	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
personlighet	personligheta	personligheter	personlighetene	(bokmål/riksmål)
(en) personlighet	personligheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
en personlighet	personligheten	personligheter	personlighetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

ego

Oversettelser

en persons egenskaper

dansk: personlighed da(da) c engelsk: personality en(en)

tysk: Persönlichkeit de(de) f svensk: personlighet sv(sv) c

person med utpreget individualitet

dansk: personlighed da(da) c engelsk: personality en(en)

tysk: Persönlichkeit de(de) f svensk: personlighet sv(sv) c

person som er framstående/betydningsfull i en sammenheng

dansk: personlighed da(da) c engelsk: personality en(en)

tysk: Persönlichkeit de(de) f svensk: personlighet sv(sv) c