NorskRediger

SubstantivRediger

bestefar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (familie) faren til en persons far eller mor

EtymologiRediger

Sammensatt av beste- + far.

UttaleRediger

IPA: [ˈbɛstəˌfaːr]; pl. (bokmål/riksmål): IPA: [ˈbɛstəˌfe:drə], (nynorsk): IPA: [ˈbɛstəˌfe:drar]

SynonymerRediger

HyponymerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bestefar bestefaren bestefedrar bestefedrane (nynorsk)
en bestefar bestefaren bestefedre bestefedrene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

ReferanserRediger