bestefar
Norsk rediger
Substantiv rediger
bestefar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi rediger
Uttale rediger
IPA: [ˈbɛstəˌfaːr]; pl. (bokmål/riksmål): IPA: [ˈbɛstəˌfe:drə], (nynorsk): IPA: [ˈbɛstəˌfe:drar]
Synonymer rediger
- langgodfar (nynorsk)
Hyponymer rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein bestefar | bestefaren | bestefedrar | bestefedrane | (nynorsk) |
en bestefar | bestefaren | bestefedre | bestefedrene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
far til en persons far eller mor
|
|
Referanser rediger
- «bestefar» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «bestefar» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).