bestefar
NorskRediger
SubstantivRediger
bestefar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
EtymologiRediger
UttaleRediger
IPA: [ˈbɛstəˌfaːr]; pl. (bokmål/riksmål): IPA: [ˈbɛstəˌfe:drə], (nynorsk): IPA: [ˈbɛstəˌfe:drar]
SynonymerRediger
- langgodfar (nynorsk)
HyponymerRediger
GrammatikkRediger
Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein bestefar | bestefaren | bestefedrar | bestefedrane | (nynorsk) |
en bestefar | bestefaren | bestefedre | bestefedrene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
OversettelserRediger
far til en persons far eller mor
|
|
ReferanserRediger
- «bestefar» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «bestefar» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).