far
Norsk
redigerSubstantiv
redigerfar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Andre former
redigerEtymologi
rediger- Fra norrønt faðir, fra urgermansk *fadēr, fra urindoeuropeisk *ph₂tḗr («far»).
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein far | faren | fedrar | fedrane | (nynorsk) |
en far | faren | fedre | fedrene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
redigerOversettelser
redigermann som har barn
Opphavsmannen til noe
Se også
redigerSubstantiv
redigerfar n (bokmål/riksmål/nynorsk)
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
far | faret | far | farene | (bokmål/riksmål) |
far | faret | far | fara | (bokmål) |
eit far | faret | far | fara | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Verb
redigerfar (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av fare
Dansk
redigerSubstantiv
redigerfar c
Etymologi
rediger- Fra norrønt faðir, fra urgermansk *fadēr, fra urindoeuropeisk *ph₂tḗr («far»).
Synonymer
rediger
Engelsk
redigerAdverb
redigerfar (komparativ farther, superlativ farthest) eller far (komparativ further, superlativ furthest)
Adjektiv
redigerfar (komparativ farther, superlativ farthest) eller far (komparativ further, superlativ furthest)
Svensk
redigerSubstantiv
redigerfar c