fare
NorskRediger
SubstantivRediger
fare m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Noe som er farlig.
- Det er ikke vits å utsette seg selv for fare.
EtymologiRediger
SynonymerRediger
Beslektede termerRediger
GrammatikkRediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein fare | faren | farar | farane | (nynorsk) |
fare | faren | farer | farene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
OversettelserRediger
Noe som er farlig
ReferanserRediger
- «fare» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «fare» in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
VerbRediger
fare (bokmål/riksmål/nynorsk)
EtymologiRediger
GrammatikkRediger
Bøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å fare | farer | for | har fart | far | farende | fares | (bokmål/riksmål) |
å fare | fer | fôr | har fare | far, fare | farande | farast | (nynorsk) |
å fara | , fara | (nynorsk) |
OversettelserRediger
reise
|
rase
|
|
gå frem
|
|
ItalienskRediger
VerbRediger
fare (transitivt)
UttaleRediger
- IPA: [ˈfaː.re], /ˈfare/
- AudioProblemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
EtymologiRediger
Fra latin facere, presens aktiv infinitiv av faciō.