NorskRediger

SubstantivRediger

fare m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Noe som er farlig.
    Det er ikke vits å utsette seg selv for fare.

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

SynonymerRediger

Beslektede termerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fare faren farar farane (nynorsk)
fare faren farer farene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

ReferanserRediger

VerbRediger

fare (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. reise, dra
  2. forflytte seg raskt
    Svalen fór forbi.
  3. vanligvis sammen med varsomt: gå fram

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å fare farer for har fart far farende fares (bokmål/riksmål)
å fare fer fôr har fare far, fare farande farast (nynorsk)
å fara  , fara (nynorsk)

OversettelserRediger



ItalienskRediger

VerbRediger

fare (transitivt)

  1. å gjøre
  2. å lage
  3. å agere, handle
  4. å noen til å bli noe


UttaleRediger

EtymologiRediger

Fra latin facere, presens aktiv infinitiv av faciō.

Relaterte termerRediger

GrammatikkRediger

Mal:it-konj-ere

AnagrammerRediger