Substantiv

rediger

fare m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Noe som er farlig.
    Det er ikke vits å utsette seg selv for fare.

Etymologi

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Synonymer

rediger

Beslektede termer

rediger

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fare faren farar farane (nynorsk)
fare faren farer farene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger

Referanser

rediger

fare (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. reise, dra
  2. forflytte seg raskt
    Svalen fór forbi.
  3. vanligvis sammen med varsomt: gå fram

Etymologi

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk

rediger
Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å fare farer for har fart far farende fares (bokmål/riksmål)
å fare, fara fer fór har fare far, fare, fara farande farast (nynorsk)

Oversettelser

rediger

Engelsk

rediger

Substantiv

rediger

fare (flertall: fares)

  1. billettpris
  2. passasjer

Uttale

rediger

Italiensk

rediger

fare (transitivt)

  1. å gjøre
  2. å lage
  3. å agere, handle
  4. å noen til å bli noe


Uttale

rediger

Etymologi

rediger

Fra latin facere, presens aktiv infinitiv av faciō.

Relaterte termer

rediger

Grammatikk

rediger

Mal:it-konj-ere

Anagrammer

rediger