NorskRediger

SubstantivRediger

barn n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (biologi) Lite menneske, mindreårig menneske.
    Noen barn kom løpende.
  2. (familie) Avkommet til foreldrene, sønn eller datter.
    Jeg har god kontakt med barna mine.

EtymologiRediger

Fra norrønt barn, beslektet med bære

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn (bokmål, nynorsk, riksmål) eller uregelrett (nynorsk))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
barn barnet barn barnene (bokmål/riksmål)
barn barnet barn barna (bokmål)
eit barn barnet barn barna (nynorsk)
eit barn barnet born borna (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

AntonymRediger

SammensetningerRediger

OversettelserRediger

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)



DanskRediger

SubstantivRediger

barn n

  1. (familie) barn



EngelskRediger

SubstantivRediger

barn (flertall: barns)

  1. låve
  2. (familie) (dialekt, deler av Nord-England) barn

Andre formerRediger

(barn) bairn



FærøyskRediger

SubstantivRediger

barn n

  1. (familie) barn



IslandskRediger

SubstantivRediger

barn n

  1. (familie) barn



SvenskRediger

SubstantivRediger

barn n

  1. (familie) barn