sønn
Norsk
redigerSubstantiv
redigersønn m (bokmål), c (riksmål)
- (familie) En gutt eller mann i forhold til foreldrene; et avkom av hankjønn.
- Jeg har én sønn og én datter.
Andre former
rediger- son (nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerAntonymer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en sønn | sønnen | sønner | sønnene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigeren person av hankjønn i forhold til foreldrene
Referanser
rediger- «sønn» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «sønn» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).