fjern
Norsk
redigerAdjektiv
redigerfjern (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som er adskilt av avstand eller forhold
- Skipet satte seil mot fjerne kyster.
- Personen var en fjern slektning.
- som ikke følger med, ikke får med seg det viktige i noe
- Du skal være passe fjern for å glemme at du har eksamen.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
fjern | fjern | fjernt | fjerne | fjerne | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
fjern | fjernere | fjernest | (bokmål/riksmål) |
fjern | fjernare | fjernast | (nynorsk) |
Faste uttrykk
redigerAvledede termer
redigerSe også
redigerOversettelser
redigeravstand
Verb
redigerfjern
- bøyningsform av fjerne
Dansk
redigerAdjektiv
redigerfjern
Verb
redigerfjern
- bøyningsform av fjerne