NorskRediger

SubstantivRediger

følge m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Det som kommer på grunn av noe.
    Vi tar ikke ansvar for følgene.
  2. (matematikk) En ordnet liste av objekter i en mengde.

Andre formerRediger

UttaleRediger

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

HyponymerRediger

  1. sto, tog

Avledede termerRediger

Innen matematikk

Se ogsåRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein følge følgen følgar følgane (nynorsk)
følge følgen følger følgene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

ReferanserRediger

Substantiv 2Rediger

følge n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som følger etter noe.
    Bruden ankom med følget sitt.

Andre formerRediger

UttaleRediger

Se over.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
følge følget følger følgene (bokmål/riksmål)
følge følget følger følga (bokmål/riksmål)
eit følge følget følge følga (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

VerbRediger

følge (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. komme etter noe eller noen
  2. reise sammen
  3. hende fordi noe annet har hendt
  4. rette seg etter
  5. rette oppmerksomheten sin mot

Andre formerRediger

UttaleRediger

Se over.

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å følge følger fulgte har fulgt følg følgende (bokmål/riksmål)
å følge følger følgte har følgt følg, følge følgande (nynorsk)

OversettelserRediger

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)