fylgje
Norsk
redigerSubstantiv
redigerfylgje f (nynorsk)
- Det som kjem på grunn av noe.
- (matematikk) Ei ordna liste av objekt i ei mengde.
Andre former
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei fylgje | fylgja | fylgjer | fylgjene | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Avledede termer
rediger- Innan matematikk
Sjå òg
redigerOversettelser
rediger
— se følgje
Substantiv 2
redigerfylgje n (nynorsk)
- Som kjem etter noko.
Andre former
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv inkjekjøn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
eit fylgje | fylgjet | fylgje | fylgja | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Oversettelser
rediger
følgje — se følgje
Substantiv
redigerfylgje m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei fylgje | fylgja | fylgjer | fylgjene | (bokmål/nynorsk) |
fylgje | fylgjen | fylgjer | fylgjene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Hyponymer
redigerVerb
redigerfylgje (nynorsk)
- kome etter noko eller nokon
- fara i lag
- hende av di noko anna har hendt
- retta seg etter
- retta merksemda si mot
Andre former
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å fylgje | fylgjer | fylgde | har fylgt | fylg, fylgje | fylgjande | (nynorsk) | |
(nynorsk) |
Oversettelser
rediger
— se følgje