NorskRediger

SubstantivRediger

 
Slange (1)

slange m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. reptil, uten ben, men som åler seg fremover på buken, vitenskapelig navn Serpentes
  1. (figurativt) sleip person lurer andre til å gjøre noe, gjerne straffbart, som de egentlig ikke ville gjøre.
  2. lang hylse som brukes til å transportere væske fra et sted til et annet

EtymologiRediger

Fra norrønt slangi («orm»), fra nedertysk.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein slange slangen slangar slangane (nynorsk)
slange slangen slanger slangene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

Se ogsåRediger

OversettelserRediger

VerbRediger

slange seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.