slange
Norsk rediger
Substantiv rediger
slange m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- reptil, uten ben, men som åler seg fremover på buken, vitenskapelig navn Serpentes
- (figurativt) sleip person lurer andre til å gjøre noe, gjerne straffbart, som de egentlig ikke ville gjøre.
- lang hylse som brukes til å transportere væske fra et sted til et annet
Etymologi rediger
Fra norrønt slangi («orm»), fra nedertysk.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein slange | slangen | slangar | slangane | (nynorsk) |
slange | slangen | slanger | slangene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer rediger
Se også rediger
- Slangen (stjernebilde)
Oversettelser rediger
Reptiler, uten ben, som åler seg frem på buken; Serpentes
Lang hylse som brukes til å transportere vann
Verb rediger
slange seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.