hose
- Se også: Hose
Norsk rediger
Substantiv rediger
hose m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (klesplagg) kort eller lang strømpe
- (klesplagg) strømpeliknende benklær i bruk i Europa før og under middelalderen)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei hose | hosa | hoser | hosene | (bokmål/nynorsk) |
hose | hosen | hoser | hosene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Faste uttrykk rediger
- passe som fot i hose
- gjøre sine hoser grønne; gå på frierferd
Engelsk rediger
Verb rediger
hose (tredje person entall presens hoses, presens partisipp hosing, preteritum og perfektum partisipp hosed)
Substantiv rediger
hose (flertall: hoses)
- slange, som i «brannslange», «hageslange»