NorskRediger

SubstantivRediger

opphav n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. utgangspunkt, opprinnelse, hvor noe starter
  2. (spøkef.) mor eller far

EtymologiRediger

Fra norrønt upphaf, av hefja upp («begynne»)

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
opphav opphavet opphav opphavene (bokmål/riksmål)
opphav opphavet opphav opphava (bokmål)
eit opphav opphavet opphav opphava (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger