stikke
Norsk rediger
Substantiv rediger
stikke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
Etymologi rediger
Fra norrønt stika eller stikka.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei stikke | stikka | stikker | stikkene | (bokmål/nynorsk) |
| stikke | stikken | stikker | stikkene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede termer rediger
Oversettelser rediger
flystikke — se flystikke
Verb rediger
stikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (transitivt) penetrere, føre spiss gjenstand igjennom eller inn i noe
- Vepsen stakk meg!
- (transitivt) føre, bevege, putte
- Han stakk nesa ut av vinduet.
- (intransitivt) dra, fare, komme seg vekk
- Stikk av ditt svin!
- (intransitivt) stige, rage, ha en viss dybde under havoverflaten.
- Denne båten stikker tre fot.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (uregelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
| å stikke | stikker | stakk | har stukket | stikk | stikkende | (bokmål/riksmål) | |
| å stikke | stikker | stakk | har stukke | stikk, stikke | stikkande | (nynorsk) | |
Oversettelser rediger
føre gjennom
putte
rage