NorskRediger

SubstantivRediger

stikke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. pinne, vanligvis utformet av treverk
  2. flystikke

EtymologiRediger

Fra norrønt stika eller stikka.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei stikke stikka stikker stikkene (bokmål/nynorsk)
stikke stikken stikker stikkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termerRediger

OversettelserRediger

VerbRediger

stikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (transitivt) penetrere, føre spiss gjenstand igjennom eller inn i noe
    Vepsen stakk meg!
  2. (transitivt) føre, bevege, putte
    Han stakk nesa ut av vinduet.
  3. (intransitivt) dra, fare, komme seg vekk
    Stikk av ditt svin!
  4. (intransitivt) stige, rage, ha en viss dybde under havoverflaten.
    Denne båten stikker tre fot.


GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å stikke stikker stakk har stukket stikk stikkende (bokmål/riksmål)
å stikke stikker stakk har stukke stikk, stikke stikkande (nynorsk)

OversettelserRediger