stikke

Norsk

Substantiv

stikke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. pinne, vanligvis utformet av treverk
2. flystikke

Etymologi

Fra norrønt stika eller stikka.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei stikke	stikka	stikker	stikkene	(bokmål/nynorsk)
stikke	stikken	stikker	stikkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• budstikke
• fyrstikke
• trommestikke

Oversettelser

pinne av tre

engelsk: stick en(en)

flystikke — se flystikke

Verb

stikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (transitivt) penetrere, føre spiss gjenstand igjennom eller inn i noe

   Vepsen stakk meg!

2. (transitivt) føre, bevege, putte

   Han stakk nesa ut av vinduet.

3. (intransitivt) dra, fare, komme seg vekk

   Stikk av ditt svin!

4. (intransitivt) stige, rage, ha en viss dybde under havoverflaten.

   Denne båten stikker tre fot.

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å stikke	stikker	stakk	har stukket	stikk	stikkende		(bokmål/riksmål)
å stikke	stikker	stakk	har stukke	stikk, stikke	stikkande		(nynorsk)

Oversettelser

føre gjennom

engelsk: prick en(en), sting de(de) nederlandsk: steken nl(nl)

svensk: sticka sv(sv) tysk: stechen de(de)

putte

engelsk: put en(en), stick en(en), plug en(en) nederlandsk: steken nl(nl)

svensk: sticka sv(sv) tysk: stecken de(de)

dra, fare

nederlandsk: weggaan nl(nl) svensk: sticka sv(sv)

tysk: abhauen de(de)

rage