putte
Norsk rediger
Verb rediger
putte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- legge eller henstille noe
- (golf) sette ballen i hullet fra kort avstand
- (overf., om en mann) oppnå samleie
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å putte, putta | puttar | putta | har putta | putt, putte, putta | puttande | puttast | (nynorsk)
|
å putte | putter | putta | har putta | putt | puttende | puttes | (bokmål)
|
å putte | putter | puttet | har puttet | putt | puttende | puttes | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
legge, stikke
|
golfuttrykk
Referanser rediger
- «putte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «putte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).