NorskRediger

SubstantivRediger

pinne m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. lang, smal, rett gjenstand av tre eller annet materiale
    Kojak sugde ofte på en kjærlighet på pinne.
  2. drink
    Han tar seg gjerne en pinne på lørdagskvelden.
    • Vi tar en pinne for Hemsedal
      Pinne for Trysil
      Pinne for Hafjell
      En pinne for landet
       
      – Freddy Kalas, «Pinne for landet», 2014
  3. røkbar rus; ofte av dårlig kvalitet
    Skal vi ta oss en pinne før vi drar ut?

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein pinne pinnen pinnar pinnane (nynorsk)
pinne pinnen pinner pinnene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

Faste uttrykkRediger