lukte
Norsk
redigerVerb
redigerlukte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (transitivt) sanse en lukt ved å puste inn gjennom nesen
- Jeg lukter på blomstene.
- (intransitivt) avgi lukt
- Øyvind lukter vondt.
- (transitivt) prøve seg på noe; undersøke om noe er verdt å fortsette med
- Han luktet på både fotball og ishockey, men det er håndball han har spilt i mange år nå.
- (slang) ane
- Jeg kunne da ikke lukte at han skulle dukke opp!
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å lukte, lukta | luktar | lukta | har lukta | lukt, lukte, lukta | luktande | luktast | (nynorsk)
|
å lukte | lukter | lukta | har lukta | lukt | luktende | luktes | (bokmål)
|
å lukte | lukter | luktet | har luktet | lukt | luktende | luktes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigersanse med nesen
avgi lukt
Referanser
rediger- «lukte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «lukte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).