Substantiv

rediger

prøve m og f (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)

  1. test; prosess hvor kunnskaper og/eller blir testet
    Vi har prøve i matematikk til mandag.
  2. (forskning) utdrag av noe man gjør forsøk med
    Vi så reaksjonen til de ulike saltprøvene.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei prøve prøva prøver prøvene (bokmål/nynorsk)
ein prøve prøven prøvar prøvane (nynorsk)
prøve prøven prøver prøvene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger

prøve (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. teste
  2. foreta / anstrenge seg for å få til noe

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å prøve prøver prøvde har prøvd prøv prøvende prøves (bokmål/riksmål)
prøver prøvet har prøvet prøv prøvende prøves (riksmål)
å prøve prøver prøvde har prøvd prøv, prøve prøvande (nynorsk)
å prøve prøver prøvde har prøvt prøv, prøve prøvande (nynorsk)

Oversettelser

rediger
Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)



Substantiv

rediger

prøve c

  1. (test) prøve.
  2. (forskning) prøve.


prøve

  1. (test) prøve.

Synonymer

rediger