lukt
Norsk
redigerSubstantiv
redigerlukt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- en sanseopplevelse man får ved å puste inn luft som inneholder molekyler av en substans
- luktesans
Etymologi
redigerUttale
redigerAvledede termer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei lukt | lukta | lukter | luktene | (bokmål/nynorsk) |
en lukt | lukten | lukter | luktene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigersanseopplevelse via nesen
Adverb
redigerlukt (bokmål/riksmål/nynorsk)
- uten omvei, bardus
Synonymer
redigerOversettelser
redigerdirekte
Verb
redigerlukt (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av lukte
Svensk
redigerSubstantiv
redigerlukt c