nese

Norsk

Wikipedia på bokmål/riksmål: nese – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

nese m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (anatomi) Kombinert puste- og lukteorgan i åndedrettssystemet; hos noen arter (f.eks. hos elefanter) også med andre funksjoner.

Andre former

• nase (nynorsk)

Avledede termer

neseblod, nesebor, nesegrev, neseghår, neserot, neserygg, nesespiss, nesetipp, nesevinge, nesevis, oppstoppernese

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
nese	nesa	neser	nesene	(bokmål)
nese	nesen	neser	nesene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

puste- og lukteorgan

afrikaans: neus af(af) dansk: næse da(da) c engelsk: nose en(en) esperanto: nazo eo(eo) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: nez fr(fr) m

gresk: μύτη el(el) (mýti) f nederlandsk: neus nl(nl) m portugisisk: nariz pt(pt) spansk: nariz es(es) svensk: näsa sv(sv) (menneske); nos sv(sv) (dyr) tysk: Nase de(de) f

Se også

• peke nese
• ta ved nesen