kjenne
- Se også: kjennes
Norsk
redigerVerb
redigerkjenne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- føle eller merke noe med sansene
- Jeg kjenner det på gikta.
- (transitivt) ha personlig kunnskap om
- Kjenner du ham?
- Kjenner jeg deg rett, sier du ikke nei til en øl.
- Jeg kjenner ei jente fra Argentina.
- (jus, transitivt) utferdige en domsavsigelse
- Dommeren kjente den tiltalte skyldig på alle punkter.
- (foreldet) Thi kjennes for rett at… (gammel innledning av domsavsigelser i norsk rett)
kjenne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)
Faste uttrykk
redigerRelaterte termer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerOversettelser
redigerføle
vite om, ha erfaring med
Substantiv
redigerkjenne
- (utellelig) En røpelse av et faktum
- Vil du ikke gi deg til kjenne?
Referanser
rediger- «kjenne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «kjenne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).