Nederlandsk

rediger

Uttale

rediger

kennen (sterkt, tredjeperson entall presens kennt, fortid kannte, hjelpeverb haben, perfektum partisipp gekannt)


  1. å kjenne (en person, en ting)

Synonymer

rediger

Avledete ord

rediger



Etymologi

rediger

Fra gammelhøytysk kennan

Uttale

rediger

kennen (sterkt, tredjeperson entall presens kennt, fortid kannte, hjelpeverb haben, perfektum partisipp gekannt)


  1. (transitivt) å kjenne (noen); å være kjent med
    Pga. mulig misforståelse med betydning 2 (kjenne til/vite om), er det ganske vanlig med tilføyelsen "nicht persönlich" (ikke personlig/selv), f.eks:
    Kennst du NN? -Ja, aber nicht persönlich. – Kjenner du NN? -Ja, men ikke selv./Ja, dvs. jeg kjenner (bare) til ham.
  2. (transitivt) å vite (et faktum); å ha kunnskap om; å kjenne til (noen)

Synonymer

rediger

Avledete ord

rediger