kennen
Nederlandsk
redigerUttale
redigerVerb
redigerkennen (sterkt, tredjeperson entall presens kennt, fortid kannte, hjelpeverb haben, perfektum partisipp gekannt)
- å kjenne (en person, en ting)
Synonymer
redigerAvledete ord
rediger
Tysk
redigerEtymologi
redigerFra gammelhøytysk kennan
Uttale
redigerVerb
redigerkennen (sterkt, tredjeperson entall presens kennt, fortid kannte, hjelpeverb haben, perfektum partisipp gekannt)
- (transitivt) å kjenne (noen); å være kjent med
- Pga. mulig misforståelse med betydning 2 (kjenne til/vite om), er det ganske vanlig med tilføyelsen "nicht persönlich" (ikke personlig/selv), f.eks:
- Kennst du NN? -Ja, aber nicht persönlich. – Kjenner du NN? -Ja, men ikke selv./Ja, dvs. jeg kjenner (bare) til ham.
- (transitivt) å vite (et faktum); å ha kunnskap om; å kjenne til (noen)
Synonymer
rediger- (å vite) wissen