kennen
Nederlandsk rediger
Uttale rediger
Verb rediger
kennen (sterkt, tredjeperson entall presens kennt, fortid kannte, hjelpeverb haben, perfektum partisipp gekannt)
- å kjenne (en person, en ting)
Synonymer rediger
Avledete ord rediger
Tysk rediger
Etymologi rediger
Fra gammelhøytysk kennan
Uttale rediger
Verb rediger
kennen (sterkt, tredjeperson entall presens kennt, fortid kannte, hjelpeverb haben, perfektum partisipp gekannt)
- (transitivt) å kjenne (noen); å være kjent med
- Pga. mulig misforståelse med betydning 2 (kjenne til/vite om), er det ganske vanlig med tilføyelsen "nicht persönlich" (ikke personlig/selv), f.eks:
- Kennst du NN? -Ja, aber nicht persönlich. – Kjenner du NN? -Ja, men ikke selv./Ja, dvs. jeg kjenner (bare) til ham.
- (transitivt) å vite (et faktum); å ha kunnskap om; å kjenne til (noen)
Synonymer rediger
- (å vite) wissen